Men det er ikke derfor jeg skriver her. Jeg skriver her fordi det er mange som ikke forstår hva fadderukene er for noe. Mange tror fadderukene bare er fest og fyll, mens det i virkeligheten er ett av de viktigste tiltakene for god studenthelse, og dermed også folkehelse.
Hvorfor mener jeg dette?
Jo, fordi allerede før koronapandemien var studentene overrepresentert på statistikken over ensomhet og depresjon.
Se for deg at du er 19 år gammel, flytter til en ny by, hvor du ikke kjenner noen fra før. Du skal begynne på et universitet eller en høyskole du kun har sett på bilder. Og i år er det enda verre. Mange av forelesningene er digitale, og i de forelesningene som har fysisk oppmøte må man sitte mer enn én meter fra hverandre.
Denne situasjonen som de nye studentene havner i, er oppskriften på ensomhet og depresjon. Ingen familie og venner i et stressende miljø.
Og det er her fadderukene kommer inn som en kur. I fadderukene senkes terskelen for å prate med andre studenter, du får en tour i byen fra andre studenter og du blir kjent med de du skal studere med. Flere av mine beste studievenner møtte jeg i fadderperioden.
Jeg mener ikke at fadderukene skal få frie tøyler når det gjelder smittevern, men det er viktig at man er klar over hva konsekvensen av å avlyse fadderukene egentlig er. Fadderukene er ett av de beste tiltakene mot depresjon og ensomhet blant studenter.
,
Leder av Trondheim Grønne Studenter
Opprinnelig fra Midtnorsk debatt, 13. august 2020